Spaniels fra slutten av 1700-tallet.

Litt rasehistorie

Engelsk champion Beacucheif Benefactor var født i 1928 og var en mye brukt avlshund.

Det er nå litt over 100 år siden de første hundeutstillingene ble arrangert, siden de første jaktprøvene ble arrangert og siden mange raser, inkludert min rase - engelsk springer spaniel - fikk sin rasebeskrivelse/standard.Stamboka ble lukket og arbeidet med å avle frem den beste hunden startet.

Visst drev de avlsarbeid også før den tid! I hundrevis av år har rasen engelsk springer spaniel eksistert som egen rase og 1000 år før den tid har rasegruppen spaniels eksistert. Spaniel - en jakthund som ble brukt til småvilt. I Wales ble de røde og hvite. I England ble de små kalt cocker spaniel og de litt større ble kalt field spaniel eller springer spaniel.

Frem til ca. 1940 var det mer eller mindre de samme hundene som ble brukt til jakt og til utstilling. I hverdagen var de vanlige familiehunder og gårdshunder.

Men så begynner virkelig konkurransen om å avle frem den beste springeren!
Den vakreste eller flinkeste - sjeldnere og sjeldnere er de begge deler.

Hundesporten blir mer og mer en ekstremsport

Målet er å vinne - å bli best.
For å vinne må du være bedre enn de andre.

Utstilling:

For å vinne i utstillingsringen må du skille deg mest mulig ut fra konkurrentene ved å ha hunder med:

  • mest mulig kropp, beinstamme, vinkler, pels, kjønnspreg
  • lengst mulig hals, ører, steglengde
  • som er mest mulig utviklet for alderen selv om du er junior
  • som har den vakreste fargen og de vakreste tegningen
  • som er mest mulig flashy, showe mest
  • som er best mulig trimmet og fremvist

Det er mer og mer uvanlig at en nybegynner vinner de gjeveste prisene.
Og jaktpremierte hunder er et meget sjeldent syn å se!

Jaktprøve:

Også på jaktprøver der det er mindre konkurransebedømming og mer kvalitetsbedømming skjer det samme. Man ønsker hunder som er bedre, raskere og lydigere. Hunder som:

  • løpe fortere, fortere og fortere
  • er mest mulig lettdressert
  • er best mulig dressert

Vanlige springere er nå et sjeldent syn å se på jaktprøver.
Prøvene blir helt og holdent dominert av jaktspanieler.

Lydighetsprøver:

På lydighetsprøver skjer det samme. Flinkere og flinkere førere klarer å trene hundene bedre og bedre. Lista heves i takt med de aller beste. for å gjøre det bra må hunden:

  • være trent så den gjør få feil
  • selv den minste uro eller skeivhet i f.eks. en dekk gir trekk
  • hundene må tåle terping og atter terping
  • fører må gå som en robot for selv den minstre vridning på førers hode gir poengtrekk

Det er langt mellom hver gang man ser en springer sitte øverst på pallen, selv i de laveste klassene. De mest ivrige velger gjeterhundraser som border collie eller jaktgolden.

Agility:

Også i agility, sporten der en springer, Doniwaters Donna Kala, gav navn til årets mestvinnende, er utviklingen den samme:

  • de beste hundene er så flinke og så veltrent at det er vanskelig å skille dem
  • de fleste konkurranser kjøres derfor på max hinderhøyde 65 cm

Litt tyngre hunder/raser som springeren må dermed gi tapt.

Blodsporprøver:

På blosporprøvene skjer litt av det samme...

  • en 1. premie er liksom ikke "bra" nok
  • championatet skal klares på tre starter for å være noe
  • HP har nesten blitt et krav
  • å være med på NM er noe alle skal

Etter hvert som flere blir flinkere heves lista høyere