Hva skjer/har skjedd med utviklingen av bruksprøver for hund i Norge?

Med bruksprøver mener jeg alle prøver der hunden skal gjøre noe, slik som lydighet, rallylydighet, brukshundprøver, blodsporprøver, jakt (spaniels) og agility. Jeg fikk selv min første hund i 1974 og har siden da vært svært interessert i dette med å trene hund og konkurrere med hund.

"Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden."
Sitat: Simone Weil

Fra militær presisjon - til fri dressur - til dresserte roboter

Lydighet og brukshundprøver bygger på militærets og politiets behov for veldresserte brukshunder. Før andre verdenskrig begynte også sivile hunder å konkurrere på lydighetsprøver og bruksprøver. Lydighetstreningen var bygget på prinsippene "rykk og trykk" - altså rykk i kobbelet og bruk av strupehalsbånd og trykk på rygg og rompe.

Slik var det stort sett også da jeg fikk min første hund i 1974. All litteratur som fantes, også NKK's hefter om dressur av hund, var bygget på straff. Gjør ikke hunden som du vil så rykker du og trykker du.

Min første lydighetsprøve var jeg på i Bergen i 1986. Det var på NKK's utstilling. min egen hund kunne jeg ikke starte med, da den hadde et ønske om å tygge på de fleste fremmede som kom for nær...... Men jeg koste meg på utstillingen og sugde inn inntrykk.

Det var sikkert MANGE lydige hunder på den utstillingen, men den hunden jeg husker er en liten pekingeser (var det virkelig det, eller spiller min hukommelse meg et puss?) som konkurrerte i høyeste klasse i lydighet. Den var så glad, den var så villig, og den sleit noe forferdelig med å klare å apportere det grytelokket som var metallapporten. Ja du leste riktig - man visste ikke hvilket formål man fikk å apportere og det kunne være et flatt grytelokk... Uansett - den lille, glade hunden er den jeg husker.

"Rykk og trykk"

Jeg fikk ny hund, flyttet til et nytt sted - men prinsippene for trening var den samme. Rykk og trykk og alle på kruset gikk rundt i ring med sine hunder og skulle gjøre det samme. Ikke var det morsomt for hunden og det var garanter ikke morsomt for hunden!

En av dem som forsøkte å forklare hundefolket at den fantes andre måter å trene hund på var Järverud. Han gav ut sin første bok Din hund i 1969, men det var hans bok Din hund fortsetter som kom i 1986 som virkelig gjorde vei i vellinga når det gjelder human trening av hund. Disse to bøkene er fremdeles pensom for alle som ønsker å utdanne seg som instruktør gjennom NKK.

Link til Din hund fortsetter på nasjonalbiblioteket finner du her
(Du kan lese boka på nettet i sin helhet!)
http://www.nb.no/nbsok/nb/bd14ce0bd780ca72700f8d236d7d6b03#0 

Her er link til Din hund - som valp og unghund:
http://www.nb.no/nbsok/nb/41841e367d5bbcab934f9974089c55cc?index=5#0

Geir Nordenstam gir ut sine bøker Full kontroll og Du er sjefen - fremdeles med rykk og trykk som den viktigste fremgangsmåten for trening av hund. For ikke å snakke om bøkene om dressur av stående fuglehund av Johan B Sten der det brukes liten bjørkepisk i mørket for å lære hunden å gå på plass og valper som bør løftes opp i nakkeskinnet en gang daglig for å ha lederskapet på plass.

Man skulle tro at nå var det slutt på trening med "rykk og trykk"? Men nei. Så sent som i 1993 gir 4H i samarbeid med NKK ut et hefte/en 4H oppgave som heter Hund. Alle unge hundeeiere som er i 4H kan lese at hunder dresseres gjennom rykk i båndet og trykk på rompa. Er det noe rart at mange fremdeles har ordet dressur og lydighet i vrangstrupen?

Heftet finner du her: http://www.nb.no/nbsok/nb/8488c86edb2cdcdac7f4749e57a073b0?index=11#0

Mye skjer i perioden 1988-1995

Agility er en ny sport i Norge som får mange tilhengere. Endelig har de som ønsker fart og spenning på banen fått en morsom aktivitet. Dette er en sport som tiltrekker mange unge og mange hundeklubber gjør dyre investeringer for å gi medlemmene et godt tilbud.

Eliteklasse blir innført i lydighet. Resultatet kan man se raskt. De gode blir stadig bedre men den store rasevariasjonen man har hatt tidligere blir borte. 

Endelig kan alle raser delta på blodsporprøver. Tidligere var det bare dachs og retrievere som kunne bli viltsporchampions - noe som ennå henger igjen når det gjelder arrangering av NM-blodspor... Spaniels var neste rase ut Det kommer krav om godkjent ettersøkshund og man fjerner kravet om 1. premie i åpen klasse for å delta i eliteklasse. Fra nå av er det bare EN klasse på prøvene.

Ikke minst så innføres klikkertrening av hund. Trening med positiv forsterkning blir mer og mer vanlig og de mest ivrige bygger nå sin trening utelukkende på bruk av klikker og at hunden skal selv tilby adferd - for så å belønnes.

De gode blir stadig bedre

Det norske laget i VM i lydighet 2014.

De gode i lydighetssporten blir stadig flinkere og flinkere. Kriteriene for å få maks poengsum 10 heves. Interessen for å delta på lydighetsprøver synker, rasevariasjonen minsker ytterligere og mange arrangører sliter med å få nok påmeldte til å forsvare økonomisk å arrangere prøver.

Det er en befrielse å starte på brukshundprøver der dommerne ikke i like stor grad leter etter den minste feil, men å starte på brukshundprøve har en høy terskel grunnet krav om kjent mentalstatus, krav om betalt startkort og krav om resultatbok.

På blodspor blir det å delta på NM en form for "status" eller sosial happening og alle skal liksom være med. Det blir en "kamp" om å få nok HP-er til å delta.

Når det gjelder agility oppdager mange at det er lett å diske og at mange raser ikke er egnet til så høye hopp. Mange baner rundt omkring i landet blir stående ubrukte og mange klubber slutter å arrangere prøver.

 

Rallylydighet blir offisiell sport fra og med 2013

Interessen for den nye sporten kan sammenlignes med den interessen som agility fikk da den kom til Norge. Den store forskjellen er at det ikke kreves fullt like mye kostbart utstyr for å trene eller arrangere prøve.

Dette er en sport som kombinerer agility og lydighet og litt freestyle. Det er lydighetsøvelser som lineføring/fri ved foten, sitt, dekk, stå, lang dekk/sitt (honnør), utsending til kjegle med flere. Det er agilityøvelser som hopp, tunnel, slalom og lengdehopp. Det er freestyleøvelser som å bytte side, snurre, gå sikk-sakk mellom beina, rygge osv. Det trenes og konkurreres over en lav sko!

Hundeeiere elsker den nye sporten der man som fører til en stor grad kan hjelpe hunden uten å få trekk, som ikke har så høye hinder som agility slik at de fleste raser kan være med, som ikke har det samme stresset som agility og flyball, som ikke stiller store krav til førers kreativitet som freestyle.

Men hva bringer fremtiden???
Hva er utfordringene for å bevare sporten og kanskje også forbedre den?
Med forbedring mener jeg ikke gjøre den vanskeligere, men å gjøre den enda morsommere for både hund og fører og enda mere rettferdig slik at den ekvipasjen som viser best

Samspill - Glede - Holdninger

vinner...

Historien gjentar seg....

Trodde du bildet over var fra noen tidlige agilitykonkurranser??? Nei der tok du feil! Bildet av puddelen er fra en lydighetskonkurranse i utlandet i 1933 og bildet av dobermannen er fra en lydighetskonkurranse noe senere.

Etter den tid er lengdehoppet fjernet fra lydighetskonkurransene men innført i agility og i rallylydighet.

Det åpne høydehoppet er fjernet fra lydighetskonkurransene og innført i agility... Men nå kommer det visst nok en gang tilbake i lydighetsringen når de nye reglene innføres fra 2016...